Åpent brev til medlemmer av Mandal bystyre

 I forbindelse med regjeringsforhandlingene høsten 2013 klarte KrF å få med en sak om å åpne opp for reservasjonsrett for fastleger til å bistå kvinner som ønsker abort. Saken er nå oversendt kommunene som et høringsforslag. Jeg vil først poengtere at abort er et vanskelig tema. Det er mange årsaker til at kvinner velger å oppsøke medisinsk hjelp for å avbryte et svangerskap, og bak hvert tall i abortstatistikken er det en egen historie. For min del handler engasjementet i denne saken ikke primært om abort, men hva vi kan forvente av fastlegen. Vi forventer at våre leger holder høy kompetanse, profesjonalitet og etisk standard. Vi forventer at både fastleger og spesialister vil kjempe for og tilrettelegge behandling som fremmer livet og livskvaliteten. Så hvorfor skal da ikke fastleger få muligheten til å reservere seg mot noe de mener bryter med sin egen etikk?

 Ønsket om reservasjonsrett i forbindelse med abort har blitt argumentert med at leger ikke ønsker å ta avgjørelser som handler om liv og død, men er det ikke nettopp dette mange leger møter uansett? Høringsforslaget som har skapt så stor debatt, handler egentlig om et skjema; ”Begjæring om svangerskapsavbrudd” som sendes fra fastlegen til sykehuset.  Dette skjemaet fylles ut av fastlegen og kvinnen, og er en dokumentasjon på at kvinnen har mottatt nødvendige informasjon i henhold til Lov om svangerskapsavbrudd (LOV-1975-06-13-50 ).Denne begjæringen innebærer altså at det er kvinnen som ønsker dette, og at hennes fastlege har informert henne om hva dette innebærer.

Det er også mulig for kvinnen å ta direkte kontakt med sykehuset, i Oslo velger 9 av 10 kvinner denne løsningen. Likevel fastholder leder for allmennlegene i Legeforeningen, Kari Sollien, at abortsøkende bør gå til fastlegen først.
”Det kan være ting i sykehistorien som er viktig og nyttig for gynekologisk avdeling å vite før aborten, og som bør med i en henvisning. Dette kan for eksempel være bivirkninger av medisiner, eller reaksjoner på narkose, sier hun.” (VG 16.02.2014)

Siden dagens abortlov ble innført i 1975, har det vært fullt mulig for helsepersonell å reservere seg mot å delta i selve inngrepet.

 Vi har lovfestede pasientrettigheter i Norge, en av disse rettighetene er at man har krav på en fastlege, en fastlege man kan komme til, hvor man blir gjenkjent og hvor legen kjenner pasientens historie. En annen rettighet er altså at en kvinne kan velge å avbryte svangerskap. Derimot har vi ingen lovfestet rett for leger til å praktisere som fastlege. Når man søker en fastlegehjemmel, må kommunen stille som krav at den legen som ansettes, følger opp rettigheter pasienten har i henhold til norsk lov.

Som folkevalgte medlemmer av Mandal bystyre er dere valgt av kommunens innbyggere til å ta beslutninger som både følger norsk lov og er til beste for innbyggerne. Når helseminister Høie nå åpner opp for at den enkelte kommune med en votering kan frata pasienter en lovfestet rett til fordel for en leges ønske om reservasjon, må dere som er folkevalgte, rope på vegne av kommunens innbyggere et høyt NEI TIL UTHULING AV PASIENTRETTIGHETER!

 Tilslutt vil jeg gjerne komme med en oppfordring til Krf og andre aktører som ønsker å se en nedgang i aborttallene: Ta opp kampen for de barna som i mors liv får en diagnose om sykdom eller syndrom! Mange av disse barna vil med litt tilrettelegging, kunne leve gode liv. Men vi vet også at mange aldri vil få denne sjansen. Foreldre møter et enormt press om å avslutte et liv som statistisk vil koste den norske velferdsstaten noen kroner mer enn et såkalt funksjonsfrisk barn. Mange orker ikke å ta opp denne kampen, blant annet fordi vi ser i dag hvordan barn som faller utenfor A4-rammen behandles. Få på plass nasjonale rettingslinjer som sikrer barn med særskilte behov det de og familien trenger, da tror jeg vi vil se en endring i både aborttallene og Krf`s oppslutning!

 

Solfrid Bjørkelid Dyrøy