For noen uker siden leste jeg en tankevekkende bok; "Beklager, jeg må være mamma" av Karianne Gamkinn. Karianne har bloggen Mammadamen, hvor hun skriver om livet og de utfordringer og valg man møter.
Karianne setter fokus på det som mange småbarnsforeldre møter hver dag. Mange av oss trodde vel at livet skulle fortsette som vanlig etter at barnet hadde blitt født. "Svangerskap og fødsel er ingen sykdom" har vi blitt fortalt. Vi har også blitt fortalt at det er fullt mulig å kombinere familieliv og karriere, det handler bare om å PLANLEGGE!
Men all verdens gode planer og tidsskjemaer pulveriserers i møte med "NEEEEEEEEEEEEEEEEEIIIIIIIII, JEG VIL IKKE HA PÅ LUUUUUUUUUUUUEEEEEEEE!"
Argumentasjonen om at mamma må i et viktig møte, vi MÅ være i barnehagen om 10 minutter, der får du 5 minutter til å si Hadet, preller av et sint vesen som ABSOLUT IKKE VIL HA PÅ LUA!
Hvor er Tårnfrid-genet når man trenger det mest??
Karianne utfordrer oss til å innse at vi kanskje ikke kan få både karriere og harmoniske barn, noen ganger må vi faktisk velge!
Men er det virkelig et steg tilbake å prioritere familien?
Er det å kaste vrak på årtier med likestillingskamp dersom man velger å prioritere familien i en viktig periode av barnas liv?
Mange av oss sliter seg ut fordi vi tror vi må klare alt, men noen ganger i livet må man stoppe opp og tørre å spørre; Hva er viktig for oss som familie?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar